Kjenner du noen som har du vet har talent for noe, men som ikke virker særlig interessert i å gjøre det de har talent for?
Vi er alle sammen født inn i livet med ett sett gaver og talenter og vi kan gå gjennom et helt liv uten å utforske våre talenter nærmere.
Personlig kjenner jeg mange som har et fantastisk talent for noe, men som bare seiler forbi sitt potensial og ender opp med et slags komfortabelt gjennomsnittlig "jeg" i stedet for å dyrke sitt talent og bli en ekspert innenfor feltet de har talent for.
Hva er potensial? Jeg mener potensial er det maksimale nivået vi kan løfte oss til om vi kontinuerlig jobber med å forbedre oss innenfor noe.
Når jeg sier at vi er født inn i livet med gaver og talenter, betyr ikke det at det nødvendigvis er fremtredende hos et barn, en tenåring eller en voksen. Det betyr at det ligger noe uutforsket der hos alle. Noe vi ennå ikke har jobbet nok med til å kunne finne ut av.
Som barn forsøker vi masse forskjellige ting. Vi prøver ut forskjellige idretter. Vi forsøker oss på sang. Noen prøver ut dans. Noen tegner. Noen bygger ting. Når vi blir tenåringer blir mye lagt bort og erstattet med andre ting. Idretter blir byttet. Sang er avsluttet eller forsterket. Tegneblokken er lagt i skuffen eller kastet. Lego-klossene solgt eller gitt bort. Mobiltelefonen er i hånden hele tiden og vi bruker kanskje all vår tid til å se hva andre får til, i stedet for å gjøre noe spesielt selv. Så blir vi voksne og faller inn i et gjennomsnittlig liv, med familie, jobb og en eller annen fritidsaktivitet. Først når alderdommen slår til begynner vi å tenke...hva om jeg utforsket det i stedet? Hva om jeg fullførte den veien? Hva om jeg testet til sort belte i karate, i stedet for å gi meg?
Livet vårt er en reise. En reise i å utforske oss selv. En reise hvor vi kontinuerlig lærer. En reise hvor vi egentlig skal finne vårt potensial. En reise som altfor fort går over og hvor tiden setter en kraftig begrensning på hvor mye vi er villige til å utforske vårt potensial.
Det handler om å være våkne i våre liv. Se etter våre sterke og svake sider. Jobbe med å forbedre de svake, men først og fremst dyrke våre sterke.
Når jeg var ung vant jeg mange tegnekonkurranser, lokalt og nasjonalt. Jeg kunne tegne et menneske nesten prikk likt ned på et papir, så lenge jeg så det mennesket foran meg. Helt til jeg hadde en stygg sykkelulykke i trafikken, hvor jeg smalt armene mine i asfalten og begynte å få en kontinuerlig skjelving i armene. Det ødela mine rette blyant linjer og det endte med at jeg la bort tegningen. Selv om min opprinnelige drøm den gangen var å bli en kunstmaler, slik som min kjære bestefar.
Jeg begynte med idrett. Langrenn. Gjorde det veldig bra, men så ble jeg alvorlig syk. Imens jeg var syk, så jeg kampsport filmer og fikk et brennende ønske om å bli god i det. Det reddet mitt liv den gangen og siden har jeg ikke sett meg tilbake. Jeg har nå trent kampsport i 37 år og jeg har undervist andre i 35 år. Jeg fant mitt potensial i kampsport. Og jeg fant mitt potensial i å undervise. Jeg var heldig. Og smart, som valgte å utforske noe jeg brant for. Mine foreldre sa nei. Min lege sa nei. Jeg sa JO! og slik ble det.
Men selv om jeg fant min plass innen kampsport, så er jeg klar over at det ikke betyr at mitt potensial i livet er fullført. Jeg kommer alltid til å være en elev innen kampsport og søke så mye kunnskap som mulig slik at jeg hele tiden kan bli bedre innenfor min lidenskap. Men jeg ønsker fortsatt å lære nye ting og jeg ønsker fortsatt å utforske meg selv på nye områder. Jeg har forsøkt meg som tv-kommentator for Eurosport Norge. Jeg har vært med i tv-produksjoner som "Okkupert". Jeg har jobbet som livvakt, nasjonalt og internasjonalt. Jeg har bygget opp store butikker. Jeg har bygget opp merkevarer som har ligget i "brakk" fra omsetningstall på kr. 400 000, til over kr. 16 000 000. Jeg har danset på scener med min vakre kone. Og nå har jeg også fullført min første roman "Blodig Ære". Det stanser ikke der. Jeg har fortsatt masse jeg ønsker å utforske for å finne mine grenser, for å finne ut hvordan jeg kan bygge opp mine talenter og spre de utover så mange områder som mulig. Det driver meg videre. Det gir meg drømmer og fantasier, det gir meg skuffelser og tap. Men også seire og gevinster. Ikke i form av penger. Men i form av opplevelser.
Jeg, en svak og sjenert liten gutt fra Mjøndalen, uten forutsetninger til å oppnå noe. Om jeg hadde trodd på de rundt meg.
Jeg har reist verden over. Jeg er nær venn med mitt idol Chuck Norris. Jeg har møtt mennesker jeg bare kunne drømme om å møte. Og jeg har lært enorme lærdommer om meg selv. På godt og vondt. Men mest godt.
Min reise er ikke over. Men hva med din? Du som leser dette? Hva gjør du for å utforske ditt potensial?
Mange av mine lesere er nok elever av meg og jeg kan betrygge dere alle. Dere har talenter innen kampsport! Dyrk det! Nå målet deres med kampsport og jobb videre med å finne ut hvor langt dere kan gå. Også på andre områder.
Til mine yngre elever....har dere noen gang opplevd at et fag på skolen er kjedelig? Du tenker "ja"? Men har du forsøkt å gjøre ditt aller beste i faget? Da kan du plutselig forandre mening.
Til mine voksne elever....har dere noen gang opplevd at en jobb, ditt yrke, er kjedelig? Det er først når du har gjort ditt beste og utforsket alle muligheter at du kan finne ut om det er jobben du bør ha. Kanskje du kan vokse i jobben? Eller kanskje bør du bytte jobb?
Livet kan virke langt, men det er kort. Og sårbart. Jeg har mistet nære venner. Noen har gått bort rett foran øynene mine i altfor ung alder. Men de fulgte sine drømmer og utforsket sitt potensial. Vi vet aldri når vår tid er over, men må glede oss over hver dag vi kan leve. Hver dag vi kan lære. Jeg synes det er vår plikt å lære gjennom hele livet. Det er vår plikt å gjøre vårt beste i alt vi prøver. Og det er vår plikt å utforske oss selv gjennom hele livet. På den måten utvikler vi oss til det beste vi kan bli, i stedet for å ta til takke med en gjennomsnittlig hverdag.
Jeg kommer alltid til å være en elev. Eleven til mine mentorer og instruktører. Elev innenfor alt jeg utforsker og prøver meg på. En elev av livet.
Det håper jeg du også ønsker å være.
Da vil du finne ditt potensial og du vil oppleve suksess på minst ett område!